Det finnes neppe en bedre måte å starte dagen på: Med kaffekoppen i den ene hånda og kamera i den andre tuslet jeg rundt på tomta, kun fuglekvitter å høre, nydelig sol fra klar himmel og blomsterbed som begynner å våkne til live etter vinterdvalen. Deilig å kjenne kroppen fylles av energi når sola titter frem. Vi tusla en liten tur, og da fant jeg nok et sikkert vårtegn: der inni skogkanten kunne jeg skimte noen små blåveis, som prøvde sitt beste på å bryte vei gjennom løv og kvist.
Fikk gjort unna endel i dag. Grusstien ned til annekset ble i sin tid lagd for smal, noe som gjør det umulig å kjøre snøfreseren der. Og etter vinterens enorme snøfall, var ihvertfall en ting helt sikkert: stien må gjøres bredere. Så den jobben begynte jeg på i dag. La duk og kjørte et par lass med grus, men er ikke helt ferdig enda. Prøvde å rake litt på plenen, men der er jeg nok litt tidlig ute: ble gjennomvåt på beina med en gang, minte litt om å prøve å krysse et myrterreng. Må nok ha litt mer tålmodighet, og vente til det har tørka opp litt mer. Ser at vinteren har vært hardere på planter og busker enn tidliger år, her ute hvor jeg bor har det jo vært snørekord i år. Langs grusstrien har vi plassert solcellelamper i plast, og i år var ca halvparten sprekt. Går ikke an å lime dem heller, så det blir bare å kaste. Litt surt det der, vi brukte ganske mye penger på de lampene. Men de få som står igjen, lyser nå opp stien, det gir en kjempekoselig kveldsstemning når man bor i et område uten veilys.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar